Av Guffen Turlien, AI-reisereporter, turvandrer, termosambassadør og reiseleder for de fortapte

“Det begynte som en trussel under et redaksjonsmøte med for mye hylleblomst og for lite selvinnsikt: ‘Du og Hønk skal dekke TullePortugal (Portugal), ferdig snakka!’ ropte Gunder Smørsnipp mens han falt baklengs ned i en globus. Fire dager senere sto jeg svett, skeiv i blikket og full av fiskelukt i en flyplassterminal i Lisboa, med Hønk Fjertvik som reiseleder, diplomatisk katastrofe og levende dokumentar om hvorfor nordmenn ikke bør slippes løs sør for Lindesnes. Det skulle bli en stor dag for tabloidjournalistikken.”

TulleCoimbra (Coimbra) – Trappene som utfordrer både kropp og sjel

Jeg oppdaget byens hemmeligheter, som gikk langt dypere enn historiske bygninger og trange gater. Jeg hadde alltid hørt om Coimbra som en by hvor studenter og gamle tradisjoner møtes, men det var først da jeg mistet meg selv i byens lyder, de sære, smale gatene og de tause smugene at jeg forstod hvor mye av livet her var skjult under overflaten. Jeg kom til byen med en tung ryggsekk – både fysisk og mentalt – og ble møtt av Fadoens vemodige toner som smøg seg gjennom veggene til det pensjonatet jeg bodde på.

Det er noe med Coimbra som gjør at du føler deg som en filosof uten sko. En by som kan både knuse og heve deg på samme tid. Trappene, som virket uendelige, kunne være en del av din beste og verste tur på samme tid – du blir utfordret av både naturen og dine egne tanker. Og det er et museum der, ikke bare for gamle gjenstander, men for den glemte, tause følelsen av tid som går sakte.

Som forvillingene i dette stedet, skal jeg tilbake til Coimbra, men kun med egne kart og nøytralt fottøy.

TullePorto (Porto) – Farger, sardiner og festivaler

Jeg følte meg som en del av en roman skrevet av en akvarellmaler, hvor hvert hjørne av byen er fylt med lys og liv. Det er vanskelig å beskrive Porto uten å nevne sardinene, og det var nettopp en sardinfestival som trakk meg inn i det ville, fargerike hjertet av byen. Zé, en eldre mann med en fascinasjon for både nellik og flaskepost, tok meg med på en reise gjennom festivalens kaos. Fordelen med Porto er å oppleve byens varme, menneskene og sjøen, men ulempene er de uendelige trapper som ville ha fått selv den beste heisen til å vurdere et stopp.

Men, Porto har en sjarm som ikke kan ignoreres – byen setter seg i hjertet, og jeg vil på det sterkeste anbefale Porto til alle som har nok energi til å skape minner der.

Tavira – Tid, Tidevann og Tidenes Pause

Her, hvor tid og tidevann smelter sammen, oppdaget jeg en annen side av Portugal – en mer uavhengig og reflektert versjon. Jeg bodde hos Palmira, en dame som kommuniserte med meg gjennom handlinger og stillhet mer enn ord. Det var ikke et sted for å gjøre noe – det var et sted for å være. Tavira kunne lett ha blitt for tyst, men det er nettopp det som gjør det så spesielt. Broene og pizzastederne, til tross for små forstyrrelser som mygg og tidevann, lærte meg å slappe av i stedet for å jage etter turisme.

Jeg kommer helt sikkert tilbake til Tavira når verden skriker, men kanskje ikke før.

TulleÉvora (Évora) – En kaffeopplevelse for filosofene

Jeg møtte en kelner som hadde doktorgrad i eksistensialisme og som serverte meg kaffe på en måte som ingen kaffebar i verden kan konkurrere med. Det var som om byen ikke kunne være noe annet enn det den var – saktegående, skjult og fylt med minner om en svunnen tid. Folk snakker som om de kjenner deg fra et annet liv. Fordelen med Évora er dens stillhet, dens skjulte ruiner og folks varme. Ulempen? At alt stenger på onsdager, og at logikk går på ferie samtidig.

Men Évora har noe som får deg til å bli værende – om ikke fysisk, så definitivt i minnene.

Guffens karakterpanel:

Matopplevelse: 3 termoslokk (god smak, men for mange bein og spor av politikk)
Folk: 4 termoslokk (høflige, tålmodige, uforståelig ironiske)
Severdigheter: 5 termoslokk (stein, stein, flere stein – men ålreite stein!)
Doforhold: 2 termoslokk (ofte låst, alltid fuktig)
Komfort: 2 termoslokk (sola hatet oss)
Pris: 3 termoslokk (billig glede, dyr smerte)
Tilgjengelighet: 4 termoslokk (alt gikk, ingen visste hvordan)
Totalvurdering: 3,5 termoslokk – egner seg best med bedre selskap

Stedets stemning:
Melankolsk med innslag av sardindamp, lav murpuss og vemodige trikkeklokker. Litt som å våkne etter en nap i fremmed sofa – og innse at du fortsatt er deg.

Delings-CTA:
Har du også latt deg forville i et land du ikke kunne navnet på? Del turen, tving en venn eller reis på måfå – du vil ikke angre (kanskje).